Fri for å leve

Noen ganger må man ta en time out fra some, og det var nettopp det jeg måtte gjøre i går. Jeg tok meg fri fra bloggen for å være tilstede i mitt virkelige liv. På kveldinga på valentinesday endte vi jo opp med å dra på legevakta fordi sønnen hadde så innmari høy feber og feberfantasier jeg aldri har sett maken til. Det gjorde vondt i mammahjertrt.

Vi ble godt tatt imot, og raskt sjekket med et raskt svar om at vi kunne dra hjem. Hvile, veske og Ibux var det vi måtte fokusere på.

Det var veldig tøft å på en måte være helt alene når dette skjedde fordi jeg måtte ta med meg datteren min. Min mor, stefar og bror (1 av 4) som bor veldig nerme oss var alle bortreiste så jeg kunne ikke hente støtte der heller slik som jeg normalt sett ville gjort. Så der var bare å brette opp ermene å kjøre på.

I går var jeg ikke noe aktiv her inne da jeg rett og slett ikke hadde overskudd til det men heller valgte å rydde litt i leiligheten, være med barna også dro jeg og datteren på Melodi Grand Prix på kvelden mens faren til barna så etter sønnen.

Og vet dere? Det var helt greit. Jeg synes blogging er noe man skal gjøre når man har noe på hjertet å ikke bare for å spy ut innlegg for å komme opp på topplisten. Selv om det også er gøy. Men jeg hadde en god dag i går og følte meg ikke noe stresset da jeg valgte bort det å “måtte” skrive et innlegg her inne.

Men nå er jeg tilbake.

I dag er det søndag og vi tar det temmelig rolig her i huset. Ikke noe stress i det hele tatt. Barna ser film og spiser frokost på stuen, mens jeg skal legge meg på sengen å se litt på Love Island. Jeg synes det er så fasinerende. Også kjenner jeg at jeg selv gleder meg til den dagen jeg blir forrelsket igjen.

Hva har dere gjort i helgen?

Klem,

Monica

Er det vår snart?

God morgen alle fine mennesker der ute. Jeg har akkurat sendt barna på skolen og selv sitter jeg å ser på god morgen Norge. Jeg har sovet minimalt i natt og jeg føler meg rett og slett tygd og spyttet ut.

I går bestemte jeg meg for at jeg skulle legge meg tidlig for å heller stå opp i tidlig. Men jeg ble liggende å vri meg til klokken var over 2. Og for ei som er avengig av en god natts søvn for å fungere så sier det seg selv at kroppen krangler i dag. Jeg kan vell også legge til at jeg har slitt med søvn og slapphet den siste uke så det begynner å tære på humøret.

Noen sier at grunnen til at jeg er så slapp, men samtidig sover dårliger er mørketiden, bruddet i janaur og noen har tilogmed ymtet frempå at overvekt kan være årsaken.

Så kort sagt sier de rådene jeg har fått hittil at jeg bare må lytte til kroppen, ta tiden til hjelp, drikke mere vann, gå ned i vekt og glede meg til lysere årstid.

Jeg tar til meg rådene men akkurat nå skal jeg lytte til kroppen, ta meg en dupp og så satser jeg på at jeg føler meg litt bedre når jeg våkner igjen.

Føler du deg kvikk og opplagt eller kjenner du også på en vinterslapphet? Jeg tar gjerne imot gode råd for å føle meg bedre.

Vi blogges!

Monica

 

Føler du deg påvirket av fullmånen

Nå har jeg i flere dager kjent på å være energiløs og faktisk en smule humørsyk uten å egentlig skjønne hvorfor. Men så kunne min mor fortelle meg at det egentlig ikke er så rart, siden det i går var fullmåne og at jeg ofte er litt på tuppene når det er fullmåne. Men har det egentlig rot i virkeligheten?

Jeg prøvde å Google det men ble vell egentlig ikke mere klok av det egentlig. Men jeg kjenner min kropp best og jeg vet jo med meg selv at jeg kan bli ekstra urolig når det er fullmåne. Men denne gangen kjenner jeg det ekstra godt. Men er det noen andre der ute som opplever det samme?

Jeg har også fått med meg at det er ekstremt lavtrykk for tiden også. Så lavt trykk at en del fly faktisk er innstilt. Kan dette også kanskje virke ikke på kroppen?

Ler litt av meg selv nå for jeg prøver å finne “unnskyldninger” til at jeg ikke føler meg så bra for tiden. Men det hjelper faktisk litt å vite at man ikke er alene og at det er noen utenfor seg selv som river i kroppen.

Gleder meg til å høre fra dere!

Vi blogges!

 

Monica

Jeg har blitt forelsket

Herregud, jeg kan ikke tro det! Jeg har faktisk blitt forrelsket. Og for de som kjenner meg og mine historie vil nok dette faktisk komme som et sjokk.

Først må jeg nesten komme med en liten innrømmelse til dere alle som holder på å bli kjent med med meg. Jeg har i mange år nå bare hatt falske planter og blomster her hjemme, og kun hatt levende blomster når noen har kjøpt til meg i forb. med bursdag o.l. Jeg har rett og slett ikke grønne fingre, og jeg innså det selv etter å ha tatt livet av x antall kaktuser.

Men etter jeg ble singel igjen denne gangen har jeg kjøpt meg blomster slik at jeg til enhver tid har levende blomster på stuebordet. Vanligvis har jeg ville kjøpt hvite eller rosa roser, men denne gangen bestemte jeg meg for å prøve noe nytt så jeg kjøpte fargerike tulipaner.

Og i dag når jeg satt å tittet på de vakre tulipanene på bordet kjente jeg et snev av lykkefølelse. Jeg har forrelsket meg i noe nytt. Jeg har forrelsket meg i tulipaner.

God mandag alle sammen ♡

Monica

Kanskje for liten

Det er søndag og snart er nok en uke i dette livet over. Tiden flyer så alt for fort noen ganger, selv om jeg må innrømme at jeg gleder meg mer enn gjennomsnittet til vår og sommer her i Norge nå. Det er noe helt spesielt med vår, sommer og høst i Norge, og for min del i Trondheim.

Når jeg ligger her å tenker på vår så begynner jeg å tenke på om bunaden min passer i år. I fjor var den alt for stor til meg, og jeg vurderte å sy den inn. Mens nå har jeg lagt på meg litt igjen, og er redd den kanskje er for trang. Shitt, jeg må prøve den på og eventuelt sette igang tiltak for å komme inn i den. Jeg har uansett en plan og å kjøre igang en livsstilsspalte på mandager fremover om du vil følge med. Kroppen er tung for tiden og ryggen verker etter trening og så klart mindre å bære på så jeg har ikke noe valg.

TB 2014, og et av mine treningsmål er å klare å gjøre dette igjen. Kanskje tilogmed med denne shortsen.

 

Nå skal jeg hvile litt til før jeg skal pakke inn gavene til verdens beste mamma ♡

🌸 𝓖𝓻𝓪𝓽𝓾𝓵𝓮𝓻𝓮𝓻 𝓶𝓮𝓭 𝓶𝓸𝓻𝓼𝓭𝓪𝓰𝓮𝓷 🌸

Kommer tilbake med bilder av gaven hennes. Jeg tror, håper og vet hun blir glad.

Litt senere skal jeg også i bursdag til mitt gammeltantebarn, og det gleder jeg meg til. Der får jeg treffe familie jeg ikke treffer så ofte, og det synes jeg er så koselig.

Hva gjør dere i dag?

 

Stor klem fra meg,

 

Monica

Jeg vil være som Anne Brith

Nå er jeg så sint at jeg nesten holder på å sprekke her jeg står, og det er et menneske som popper inn i hodet mitt. ANNE BRITH! Hvordan kan Anne Brith elske dette? Finnes det noen som kan svare meg på dette?

For her står jeg med det j*%&@ strykejernet i hånda å prøver å få putetrekkene til sofaputene glatte og fine igjen etter å ha ligget sammenkrøllet i en skuff mens juletrekkene har prydet putene i sofaen. For nå er det på høy tid å få de trekkene på.

Juletrekkene gikk ut rett på nyåret, og for å slippe å stryke noen putetrekk allerede da så slengte jeg bare innerputene på verandaen. Hvorfor? Jeg aner ikke. Jeg er frøken prokrastinering, eller som min psykiater har sagt det så fint; Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om å ha det strøkent, ryddig og plettfritt i hjemmet til enhver tid og derfor står jeg ikke på for å få det til. MEN fordi det forventes så gjør jeg noen skippertak innimellom. Jeg kan se hvor han vil med dette utsagnet, men det betyr ikke at jeg liker det!

Jeg syns jeg ser for meg videoklippet fra bloggerne i en tidligere sesong hvor Anne Brith fortalte at hun elsket å stryke og støvsuge.

“Stryking er terapi”

Mange ble sikkert provosert av det, men jeg ble fasinert. Jeg vil også ha det slik! Denne dama må jo være gal? Altså… Misforstå meg rett! Jeg snakker om en måte gal som jeg også gjerne vil være! Jeg vil også ELSKE å stryke klær og støvsuge!

En annen ting er at jeg heller ikke er noe sosialt vesen som har folk på døren i hytt og pine. Selv om jeg kanskje burde hatt en avtale med noen om et kort besøk og gjennomgang av leiligheten en dag i uken slik at jeg tar meg på tak. Uansett, nå var det snakk om det (unnskylder språket) j*%&@ strykejernet som absolutt ikke vil stryke trekkene pene og glatte. HVA gjør jeg egentlig galt? Og hvordan kan noen (Les; Anne Brith) elske å stryke?

Jeg vil bli som deg! Jeg vil også elske å stryke og støvsuge. Jeg bare mangler det genet. Kan det kanskje overføres? Ah, det hadde vært herlig dere! Da vil jeg gjerne også ha et gen som gjør at jeg gjør husarbeid som en gudinne, elsker å lage mat, ikke spiser flere kalorier enn jeg trenger, trener regelmessig og tiltrekker meg drømmemannen som behandler meg slik som de gjør i romantiske filmer. *Sukk*

Men tilbake til mitt hjertesukk i dag? Når jeg stryker et putetrekk, hvorfor blir det ikke strøkent? Er strykejernet mitt for dårlig eller finnes det noen triks? I så fall vil jeg gjerne høre fra dere. For det er ikke første gangen det skjer. Til opplysning har jeg også kjøpt meg et dampstrykejern men det funker best på veldig tynne stoffer så det hjelper meg ikke denne gangen.

Håper på å høre fra dere,

 

Monica