Jeg knakk sammen

Jeg husker noen sa det så fint en gang når vi snakket om motivasjon og inspirasjon at det er som å dusje. Vi kan ikke bare dusje en gang å tenke at vi er rene for alltid. Vi må jevnlig ta en dusj for å holde oss rene. Det samme er det med det meste. Vi må få kjærlighet for å føle oss elsket, få inspirasjon for å bli inspirert, få motivasjon for å holde oss motivert osv.

Slik tror jeg det er med meg om dagen. Litt tøft å blottlegge seg selv men jeg har fått en kraftig knekk på selvfølelsen, selvbildet og selvtilliten. Jeg har ikke helt kontroll på definisjonene men jeg vet med meg selv at jeg sliter kraftig med disse nå og derfor føler jeg meg rett og slett som en fiasko for tiden.

Jeg er urettferdig hard mot meg selv, og ville aldri sagt de tingene jeg sier eller pålagt noen andre den dårlige samvittigheten jeg pålegger meg selv akkurat nå.

Og ingen andre enn meg selv kan fikse meg der jeg er nå. Ja, venner og familie kan være der for meg og med meg, men denne jobben er en “inside-job” som jeg må gjøre selv.

Jeg vet jeg vil klare det! Jeg er rå på å reise meg selv opp men noen ganger, slik som nå, er det ekstra tøft. Jeg er så ufattelig hard mot meg selv og mitt utseende. Og ting har egentlig ikke forandret seg så mye siden før nyttår annet enn at jeg slapp taket i noen jeg var glad i fordi jeg måtte velge meg selv og en god fremtid for mine barn.

Men så skjedde det noe i meg. Jeg knakk. Og det jeg ser nå er at jeg hadde bygd opp meg selv, mitt selvbilde og selvtillit på noen andres premisser. Jeg var ikke klar over det selv men jeg tror jeg la for mye av meg selv og min energi i den andres hender å når jeg trakk meg unna og han slapp taket så knakk jeg sammen. For det jeg kjenner på nå er ikke kjærlighetssorg. Dette er noe helt annet.

Og hvis jeg nå skal se det positive så er det faktisk noe jeg kan gjøre noe med, og det kan bygges opp. For jeg er her. Skallet eller skyggen som jeg kaller meg selv for tiden. Jeg må bare finne det rette drivstoffet å fylle på og de rette verktøyene for å bygge meg opp igjen. Jeg er jo en løsningsorientert handywoman, så jeg har full tro på at det vil bli bedre. Jeg vil få tilbake energien og troen på meg selv. Ingen tvil i det. Men jeg vet det vil bli en tøff jobb.

Heldigvis går vi imot lysere tider og takk for det. Jeg vil på tur oppe i skogen, men vinteren  slipper nok ikke taket helt enda så i mellomtiden skal jeg jobbe godt med det mellom ørene.

Jeg er på utkikk etter gode bøker for å styrke selvbilde, selvtillit og generelt få opp energien. Har du noen gode tips til bøker, podcast, sanger e.l. som er oppbyggende?

Nå skal jeg finne senga, og i det minste hvile kroppen litt selv om jeg ikke sovner med en gang.

Vi blogges!

4 kommentarer
    1. Så fint å lese, det ærlige livet. Jeg kjenner deg ikke, men om du har tid, så les gjerne litt i min blogg, den handler om livet på godt og vondt/ jeg lover – lyser kommer♥️Klem

    2. Du er så sterk Monica at dette klarer du selv om det koster mye. Som du sier så går det mot lysere tider og da har vi andre mål å se mot og da blir det lettere. 🌹Klem🌹❤️

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg